For en tid tilbake skrev aftenposten om begravelser i Oslo som blir tatt hånd om det offentlige, fordi den som dør ikke har noen nærme slektninger som kan ta seg av dem. Denne artikkelen leste Kristopher Schau og bestemte seg for å finne mer ut om dette. Hva er det som skjer i sånne begravelser? Dette greier han ut om i et essay.
Utdrag fra boka:
"En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og så blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter.
Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville være der".
Om boka:"Ingen kom i begravelsen – utenom Kristopher Schau. Etter å ha fulgt kommunale begravelser i Oslo gjennom en vinter, har Schau skrevet en alvorlig bok om å dø alene" (Dagsavisen.no).
"Sobert og sympatisk om død, ensomhet og kunsten å gå i begravelser" (Dagbladet.no)
